Krambuvika Bygdemuseum

Fra handelssted til sjarmerende bygdemuseum

Noen kilometer fra Tennevoll ligger et gammelt handelssted. Hovedbygningen Sverrebrygga er et bryggehus med kafé, en gammel krambu fylt med tidsriktige varer og et velutstyrt skomakerverksted. I andre etasje finner du en stor og variert gjenstandsutstilling.

 

På området finnes flere bygninger, med varierte utstillinger. Nothuset er utstyrt med maritime bruksgjenstander, mens Jennystua er ei innredet husmannsstue. Her kan man bli kjent med 1800-tallets byggestil, husstørrelse og innredning. Rett i nærheten står ei lita bu til oppbevaring av forrådsvarer. Du finner også et naust med flere eldre båttyper og ei bårstue med blant annet ei krigsutstilling. Like ved står ei komplett innredet smie og du kan besøke et motormuseum.

Fra Krambuvika går det en kultursti langs Åelva, som er en del av prosjektet "Fotefar mot nord". Denne kulturstien på om lag en kilometer går langs Åelva, ned til fjorden og tilbake langs fjorten til Krambuvika Bygdemuseum. Flott tur, spesielt på vår og forsommeren.

 

Krambuvikas historie

Krambuvika bygdemuseum består av flere bygninger fylt med historisk innhold. I 1882 leide Peder B. Dons tomt hos Bertheus Olsen, der Krambuvika ligger i dag. Her dreiv han filial frem til 1886. Bertheus Olsens sønn, Bendix Normann Bertheussen (1852–1907), kjøpte etter hvert bygningene. Han var den første i fjorden som fikk anløp av dampbåt og fikk åpnet postkontor sommeren 1887. I 1925 brant brygghuset ned, men ble bygd opp igjen slik vi ser det i dag. Brygga har fått navnet «Sverrebrygga» etter bryggas nest siste eier, Sverre Borch.

Ei av bygningene i Krambuvika har navnet Bårstua, et noe fremmed navn på hus i Lavangen. Bårstua var navnet på ei stue ved siden av hovedhuset, der tradisjonelt tjenestefolket, arbeiderne og gjester bodde. Bårstua i denne sammenheng var det stort sett ikke behov for på småbruket til fiskerfamilien i Lavangen. Etter brannen i 1925 ble bryggehuset bygd billigere enn forsikringsbeløpet. Stua ble da bygd for å få godkjent og utbetalt hele forsikringssummen. Den sto ferdig i 1928 og var muligens det eneste huset i kommunen som hadde takformen vi kaller Mansardtak. Denne takformen er også brukt på motorhuset ved siden av Bårstua, som ble bygget i 2005.

På bakgrunn av godt sildefiske fra 1870-åra og utover, gikk flere fiskere i Lavangen sammen om å anskaffe landnotbruk for fiske etter sild. Dette ble oppført i Hesjevik og kom i drift cirka 1885. Bertheus Olsens sønn, John Bertheussen, fikk i oppgave å lete opp sildestimene og sørge for at mannskapet fikk nota rett satt, slik at de fikk størst mulig fangst. Lavangen var kjent som en meget god sildefjord. Nothuset, også kalt Arthurbrygga, og nothjellen ble demontert i 1949 og flyttet til Krambuvika. Nothjellen var i så dårlig forfatning at den ble revet i 1978, men gjenreist i 1989 av Krambuvika bygdemuseum.

Bua ble flyttet fra Soløy til Krambuvika i 1989. Den er gitt til museet av Sølvi og Andreas Simonsen og er antakeligvis bygd av Andreas Gulbrandsen rundt 1829. Det har vært stilt spørsmål om dette er ei tradisjonell bu, et uthus eller et stabbur. Kanskje har det vært brukt som bolighus, men det finnes ingen spor etter gruve i huset. I bua er det i dag utstilt gjenstander som hører til i ei bu.  

Jennystua er en sjarmerende bolig, oppkalt etter sin siste eier, Jenny Olsen (1903–1987). Hun ga i 1985 sitt hus til Lavangen kommune og alt av innbo til Krambuvika bygdemuseum. I 1991 ble huset demontert og satt opp i Krambuvika. Jennystua er godt restaurert og vedlikeholdt. Også innboet etter Jenny er på plass. Før Jennystua ble bolighus i 1896 var den fra byggeår rundt 1880 brukt som skolestue.

Den siste bygningen i Krambuvika er stornaustet. Det bygde Krambuvika bygdemuseum sommeren 1993. Byggingen var et prosjekt gjennom Arbeidsformidlingen som het: «Skap kommunale arbeidsplasser». I stornaustet er det i dag utstilt båter og en del gjenstander man kan forbinde med sjø og fiske.

 

Gjenstandssamlingen i Krambuvika omfatter cirka 3500 registrerte gjenstander. De fleste er samlet inn av Krambuvika bygdemuseumslag, men noe er gitt som gave til bygdemuseet eller det er sluttet avtale med eierne om utlån. Gjenstandene finner man enten utstilt eller lagret i «Sverrebrygga», eller utstilt og montert i de øvrige husene.

Krambuvika bygdemuseum har samlet bygg og gjenstander som har hatt betydning for Lavangens identitet og historie. I samlingen har museet blant annet firroringen «Martin» fra 1874, som har vært både fiskebåt, jordmorskyss, legebåt og kirkebåt. Nordlandsbåten «Oteren» fra 1864 er nylig restaurert med nytt seil. Oddgeirs Krigsminnesamling som Oddgeir Rystad har donert til museet er en omfattende samling av gjenstander fra okkupasjonstiden 1940–45. Ved «Bua» er det satt opp en kvernstein (påstein/overstein) fra ei bygdemølle på Soløy som var i drift fra 1922–45. Nordpå som sørpå har det blitt dyrket bygg i 4000 år. Kornet måtte knuses og males før det kunne bli matmel. Like ved inngangen til Krambuvika står det en melkerampe fra 1960-tallet. På 1950-tallet var det cirka 200 melkeprodusenter i Lavangen. I dag er det ingen som produserer ku- eller geitemelk. Lavangens historie kan fortelles og videreformidles til barn og unge gjennom gjenstandene og husene i Krambuvika, samt en spasertur langs kulturstien.

De første mennesker som bosatte seg langs Norskekysten, valgte vannet og tryggheten. Boplassene måtte ligge slik til i landskapet at beboerne kunne føle seg trygge og ha oversikt. Men like viktig var det å ha tilgang til sikre og gode vannkilder. Her inne i Lavangen fant de i så fall det de søkte. Elva som kom ned fra eidet mellom to tusenmeterhøye fjell, betydde sikker vannforsyning. Og et flatt framspring rett sør for elva bød på god sikt, både utover og innover fjorden.

Langs Åelva har det i alle fall bodd mennesker siden høymiddelalderen. Både den samiske og den norrøne befolkingen har her gjort et naturlandskap til et kulturlandskap. Her finnes både gårdshauger og gammetufter. Bekkekverner langs elva og smier ved havet, sommerfjøser og steingarder, et smørhus og en jordkjeller forteller historien om ei aktiv bygd.

Kulturstien på om lag en kilometer går langs Åelva, ned til fjorden og tilbake langs fjorden til Krambuvika Bygdemuseum. Kulturstien er en del av prosjektet "Fotefar mot nord - En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen" og store deler av teksten over er hentet fra boka ved samme navn.

Info

ÅPENT / BOOKING

Åpent på forespørsel

Adresse: Soløy, Lavangen

Telefon: 77 01 83 80 Epost: booking@stmu.no