Steinsland Klyngetun

En autentisk atomsfære fra 1920-årene

Museumsbygningene på gården Søndre Steinsland inngår som del av et tradisjonelt klyngetun. I store deler av kystnorge var dette en vanlig tunform. Fra omkring 1850 begynte utskiftingen og de aller fleste klyngetunene ble da oppløst. Klyngetun som på Steinsland er derfor et sjeldent syn i våre dager.

 

2000 gjenstander er stilt ut i en autentisk atmosfære fra rundt år 1920. Fjøset ble bygget i 1922, og er i dag innredet med fast utstilling knyttet til den samiske kulturen i Skånland kommune. Her finnes også en utstilling om den første kjente nordnorske forfatterinnen, Regine Normann, som hadde sitt opphav på dette klyngetunet. Stabburet er fra 1939, og er i dag innredet til krambu. Stuebygningen kalles gjerne Aronstua. Denne bygningen er i dag pent innredet med møbler og husgeråd i opprinnelig stil.

Ta en avstikker fra hovedveien - opplev historie, fred og ro!


Steinsland klyngetun

Museumsbygningene på gården Søndre Steinsland inngår som del av et tradisjonelt klyngetun. I store deler av kystnorge var dette en vanlig tunform. Fra omkring 1850 begynte utskiftingen og de aller fleste klyngetunene ble da oppløst. Klyngetun som på Steinsland er derfor et sjeldent syn i våre dager. Tunet er vakkert plassert like ved Tjeldsundbrua med avkjøring fra E10.

De tre bygningene som tilhører museet ble åpnet i 1993. Fjøset ble bygget i 1922 dels av gammelt tømmer, dels i reisverk. Fjøset er nå innredet med to faste utstillinger knyttet til den samiske kulturen i Skånland kommune og forfatterinnen Regine Normann. 

Stabburet er bygget i 1939, dels av tømmer fra gammelt stabbur, dels i reisverk. I stabburet er det nå innredet en krambu der besøkende kan kjøpe smågodt og andre godbiter.

Stuebygningen kalles gjerne Aronstua. Denne bygningen ble bygget før 1845 og har den lang og brokete historie. Opprinnelig var huset en krysslaftet midtgangstue med vinduer i empirestil, tofløyet panelt ytterdør og grue i kjøkkenet. I 1870 delte imidlertid to brødre huset, og nordre del (kammerset) ble flyttet over og bygget inn i våningshuset på nabobruket. Etter delingen i 1870 fungerte Aronstua som skolestue fram til 1910. I årene 1900-1910 ble taket løftet og torvtaket erstattet med treshingel. En ny omfattende ombygging i 1932 ga huset omlag den form det har idag. Huset fikk strøm for lys i 1936 og strøm for komfyr fire år etter. Vann ble innlagt i 1940 og telefon fikk man i 1946. Aronstua er idag pent innredet med møbler og husgeråd i opprinnelig stil.

I fjøset er det en tilrettelagt kulturhistorisk utstilling, samt utstillingen om forfatterinnen Regine Normann, vel verdt et besøk. Ved siden av museumsbygningene vil man på Steinsland klyngetun også se huset (rødstua), hvor Regine Normann hadde sitt opphav og bodde sine siste dager av sitt liv.

Regine Normanns produksjon er mangesidig og omfattende: Oversettelser, avisreportasjer, barnebøker, noveller, romaner, eventyr, sagn og folkeminner. Hennes forfatterskap omfatter 18 bøker, som ble publisert i perioden 1905–1934. Erfaringer fra Nord-Norge setter et klart preg på hele forfatterskapet.  Forfatterinnen var også en svært ettertraktet oppleser. Hennes eventyr inneholder tradisjonelle trekk, men i tillegg til konger, dronninger, prinser og prinsesser, finnes kapteiner og matroser, sjørøvere og fiskere. I tillegg til skog og troll, beskrives hav og skjær, draug og fisk. Diktingen hennes er dermed svært viktig for å bevare nordnorsk kultur- og kysthistorie.

Serine Regine Normann (1867–1939) var den første kjente kvinnelige forfatteren fra Nord-Norge. Hun ble født i Mårsund, Bø i Vesterålen 29.juli 1867. Hennes farfar var Eirik Henningsen Normann (1764–1832), som bodde på Steinsland klyngetun fra 1810. Erik var gårdbruker, drev fiske i stor målestokk og var en velstands­mann. Sammen med Sara Isakine Mathiasdatter Ursin fra Sørvik fikk de tre barn, deriblant Mikkel (1827–1871) som var Serine Regines far. Mikkel giftet seg med Tina Amalie Kristoffersdatter Lockert (1844–1933) og bosatte seg i Mårsund, der han jobbet som lærer. De rakk å få fem barn sammen før han døde i 1871.

Serine Regine jobbet store deler av sitt liv som lærer i Kristiania, men reiste ofte tilbake til Nord-Norge. Her fant hun inspirasjon til sin diktning. Hun var sterkt knyttet til familien og besøkte stadig farsgården her på Søndre Steinsland, hvor hennes bror, Kristoffer Normann, drev gård.

I juni 1939 satte Serine Regine seg på et sjøfly til Harstad. Hun hadde bestemt seg for å flytte til hennes bror på Steinsland. Men tiden her ble kort. Allerede i begynnelsen av august ble hun syk og døde kort tid etter, 72 år gammel. Mange deltok i begravelsen og fulgte henne til graven på Skånland kirkegård.

 

Utstillingen om Regine Normann henger i fjøset på klyngetunet og er åpen på forespørsel.

 

 

Stabburet er i dag omgjort til en sjarmerende Krambu. Innredningen og varene har museet fått fra butikken i Tovik som ble nedlagt i 1967. Butikken i Tovik ble etablert og drevet av Johannes Isachsen frem til brygga brant i 1918. Etter brannen bygde Sara og Hans Martin Schjeldrup butikken opp igjen, og drev den til den ble nedlagt i 1967. På slutten av 1970-tallet ga familien Schjeldrup alle varene som var igjen til Skånland Museum.

Lokalbåtruten anløp kaien ved butikken. De første anløpene var i 1875 av skipene «Tromsø» og «Senjen». I 1966 ble Tovik nedlagt som anløp for lokalbåten, og tatt inn i fergeruten mellom Sørrollnes og Harstad. Etter 100 år med anløp av Troms Fylkes Dampskibsselskaps skip ble Tovik i 1975 tatt ut av ruten for godt.

I tillegg til dampskipsekspedisjon, var det også poståpneri i butikken frem til ca 1965. Da ble poståpneriet flyttet til sitt nåværende lokale. Poståpneriet ble opprettet i 1885 under navnet Tovig i Throndenes Herred, og var underlagt Tromsø Politidistrikt. I 1889 ble navnet Tovig forandret til Tovik og fra 1902 ble poståpneriet underlagt Harstad politidistrikt.

 

Sør-Troms Museum har prøvd å gjenskape butikken på Tovik i stabburet på Steinsland. I gammelbutikken i Tovik hang det i taket blant annet revesakser, flere størrelser av sjakler, sykkelhjul og karder for ull. Mat- og tøyvarer var det viktigste. Matvarene var stort sett oppbevart i skuffer. Mel, kaustisk soda og kaffe ble solgt i løsvekt. Det var tre skuffer med kaffebønner av forskjellig størrelse, som ble blandet alt etter kundes ønske og smak. Smør og ost hadde også et eget skap. Likkistepynten var aldri utstilt, men lå i en egen skuff. På kontoret hadde de medisinskap, finere undertøy, skotøy og fiskekroker. En del av denne varebeholdninger står utstilt i hyllene i stabburet/krambua.

Info

ÅPENT / BOOKING

Åpent etter avtale

Adresse: Steinsland, like ved Tjeldsundbrua, med avkjøring fra E10.

Telefon: Sentralbord, 77 01 83 80

Epost: booking@stmu.no