Grytøy Bygdetun

Et av Nord-Norges best utstyrte bygdetun!

Bygdetunet er med sine seks bygninger og over 4000 registrerte gjenstander et av de best ustyrte bygdetun i Nord-Norge. Her kan man trekke inn fordums atmosfære av en kystkultur som er i ferd med å forsvinne, mens man lytter til de gamle motorenes rolige og veljusterte gange.

 

I hovedbygningen er det 26 rom, med stort og smått. En del av rommene er utstyrt med møbler og ting som hørte til der, og en del er brukt til utstilling. I tillegg til hovedbygningen har Grytøy Bygdetun stabbur, fjøs med innredning, samt en låve med eldre jordbruksredskaper. En trøskemaskin med alle tannhjul av tre er et artig klenodium. Ved sjøen står et naust med nordlandsbåter, bruk og børnskap, samt motorhus med eldre båtmotorer og en liten rorbu. Her kan man trekke inn fordums atmosfære av en kystkultur som er i ferd med å forsvinne.

Grytøy Bygdetun
Hva er en "løysingsstein"? Hva er det å være "oppskjørta"? Hva er et "salmodikon", en "sneppert", eller en "koppemaskin"? Dette, og mye annet, kan en få greie på når en besøker Grytøy bygdetun.
Bygdetunet ble offisielt åpna 20. juni 1969, under Festspillene i Nord-Norge.
Det er med sine seks bygninger og over 3000 registrerte gjenstander et av de best ustyrte bygdetun i Nord-Norge.
Hovedgården ble fredet i 1942, og står stort sett slik den ble satt opp. Den er todelt og består av en del som ble bygd i 1770 og en fløy som ble tilbygd i 1824. Dette ble gjort for å spare materiale til en vegg – det er ikke gjennomgang mellom de to fløyene.
Den eldste delen ble bygd av Hans Andreas Pedersen, født i 1725. Han kom fra Hundstad i Kvæfjord og ble gift med dattera på gården, Ane Hansdatter, født i 1725.
Sønnen Arne bygde til en fløy, den vestre delen, i 1824, og samme slekta har bodd på gården så lenge den var i bruk.
Stabbur og fjøs er av ukjent alder.
Familien levde av jordbruk og fiske – og de levde godt.

I hovedgården er det 26 rom, med smått og stort. En del av rommene er utstyrt med møbler og ting som hørte til der, og en del er brukt til utstillinger.
Etter avtale med Tromsø Museum har bygdetunet også stilt ut noen av oldsakene som er funnet på Grytøya. Her kan man se både skiferkniver og pilespisser fra steinalderen og bronsesmykker fra vikingtid.
Den meget fine samlingen av musikkinstrument viser at det har vært stor interesse for musikk i bygda. Håndarbeidsamlingen er rikholdig, og er en viktig dokumentasjon av det tradisjonelle kvinnearbeidet på landsbygda. Samlingen av skytevåpen, sabler og bajonetter, sivile og militære, vil interessere selv den mest kunnskapsrike på dette området. Av andre godbiter bør nevnes to kirkedører med dekor fra 1776.
I tillegg til hovedbygningen, har Grytøy bygdetun stabbur, fjøs med innredning og låve med eldre jordbruksredskaper. En trøskemaskin med alle tannhjul av tre er et artig klenodium.

Ved sjøen står det naust med nordlandsbåter, bruk og børnskap, samt motorhus med eldre båtmotorer og en liten rorbu. Her kan man trekke inn fordums atmosfære av en kystkultur som er i ferd med å forsvinne, mens man lytter til de gamle motorenes rolige og veljusterte gange.

Grytøy bygdetun en perle av et bygdetun. Det er underlagt Sør-Troms Museum og eies av Harstad Kommune. Sikring og restaurering av anlegget har vært viktig. Brann og tyverianlegg ble montert i 1998. Og det foregår for tiden et restaureringsprosjekt på hovedhuset. Men det er ildsjelene på øya som skal ha honnør for alt arbeidet de har lagt ned i å få til et av de flotteste bygdetun i landsdelen!

Grytøy Bygdetuns Venner er en aktiv forening som Sør-Troms Museum arbeider tett med på Grytøya.

Info

ÅPENT / BOOKING

Sommer 2017

01.07 - 12.08, lørdager kl 11:00 - 14:00

Billett kr. 25,- / barn gratis

Adresse: Lundenes, Grytøy

Telefon: 77 01 83 80 Epost: booking@stmu.no

 

Du kan også kontakte Grytøy Bygdetuns venner direkte:

• Tordis Lunde Sæter, 905 28 802

• Hans Lind-Hanssen, 992 59 190

• Per Pedersen, 971 41 426