Hemmestad Brygge

Hemmestad brygge i Kvæfjord

La deg lokke av Hemmestad brygge og duften av eldgammel kystkultur! På Hemmestad ligger ei okergul perle ved havet. Her har tida stått stille i nesten 200 år. Historia ser du på alle kanter. Krambua, naustene og nordlandsbåten som soler seg i fjæresteinene, er med på å skape en følelse av magi som tar deg tilbake til fortiden. Handelsstedet er i dag et museum der det gamle bryggehuset står intakt med krambu, handels- og postkontor.

 

Kafé

På Hemmestad kan du nyte en enkel lunsj, med Kvæfjordkake og kaffe til dessert. Vi har serveringsmuligheter inne i kafeen og ute ved havkanten. Hvis du planlegger å besøke Hemmestad Brygge med grupper som ønsker servering er det viktig å gi beskjed, slik at vi kan ha rett mengde klar. 

Flytebrygge

Vi har praktisk flytebrygge som kan benyttes dersom du kommer med egen båt. Den er også velegnet til den som vil ta seg en dukkert. Noen bruker den til å fiske krabbe fra. 

Krambu

I krambua blir du tatt imot. Her føres tradisjonen videre med salg av assorterte artikler. Ungenes favoritt er gammeldagse sukkertøy. Vi selger også litteratur med vekt på lokal- og regional historie og kystkultur. Som gammelt postkontor har Hemmestad eget poststempel. Du kan kjøpe postkort og frimerker hos oss og sende herfra.

Hemmestad Brygge som museum

Ved Hemmestad Brygge kan du få servert et varmt måltid, nyte og oppleve kystkultur og en god historie.

Handelsstedet er i dag et museum der det gamle bryggehuset står intakt med krambu, handels- og postkontor, lagerrom og museumsutstillinger. Her formidles Hemmestads historie, kysthistorie og kvinnehistorie. Sild og potet ga et viktig livsgrunnlag for folk her nord og har fått et eget rom på brygga. Utenfor har man forsøkt å gjenskape noe av det gamle bygningsmiljøet rundt brygga. I den forbindelse har kommunen sammen med folk fra Kvæfjord kystlag og Sør-Troms Museum oppført et stornaust på samme sted som det gamle naustet sto. På Hemmestad kan en derfor oppleve noe av atmosfæren som en gang må ha preget handelsstedene langs kysten. I Stornaustet kan man se gamle båter av ulike modeller.

Hemmestad Brygge er i dag en del av Sør-Troms Museums avdeling Regionsmuseet. Hemmestad Brygge ble kjøpt av Kvæfjord kommune i 1985 og et omfattende restaureringsarbeid ble satt i gang i 1988. Sommeren 1991 åpna brygga for publikum og i dag er brygga et veletablert museum, men også en læringsarena for skoler i nærområdet. Museet har faste åpningstider om sommeren, mens om vinteren er anlegget kun åpent på forespørsel.

Handelen på Hemmestad har tradisjoner tilbake til 1566, da Hemmestad var borgerleie for byborgeren Niels Trondhjemsfar. I mer enn 400 år var Hemmestad et “vindu mot verden”. Herfra ble varer omsatt og priser diskutert, herfra ble post, gods og folk ekspedert og besøkende tatt imot.

I 1784 ble Gregus Jacobsen stevnet for tinget for ulovlig salg av tobakk og brennevin. Ei prisliste på drikkevarer fra 1777, forteller at det ble drevet tuskhandel på Hemmestad lenge før stedet ble privilegert gjestgiveri og handelsted i 1798.

Fra Hemmestad gikk det jekter til Bergen to til tre ganger i året. De hadde med seg kaffe, krydder, kandis, tekstiler og brennevin til bygda. I retur tok de med seg klippfisk, tran, fugl og multer. Hemmestad var også et sted der en fikk høre nyheter fra fjernere strøk. Her fikk man dessuten tak i nødvendig utrustning når en skulle på Lofotfiske. Det er foreløpig usikkert når Hemmestadbrygga ble oppført, men antatt byggeår ligger rundt 1800

Handelsstedene hadde stor betydning, også utover det økonomiske. Disse handelsstedene ble tingsteder og møtesteder for lokalbefolkning og tilreisende i alle slags ærend. Hemmestad fikk dampskipsanløp i 1859 og poståpneri i 1889 og ble dermed enda mektigere. Det spredte seg nå en ny rikdom i Nord–Norge. Kapitalen ble investert i lokale rederier og en voksende fiskeindustri. Midten av 1800–tallet ble handelsmennenes storhetstid. De spilte en viktig rolle i utviklingen av selvstendig nordnorsk næringsliv.

På brygga henger det et kart, som den svenske biskopen Olaus Magnus utga i år 1539. Ingen andre hadde tidligere utgitt et så presist kart over Norden. Kartet ble utgitt i datidens kartografiske sentrum, Venezia. Det er overraskende presist og viser et Nord–Europa som ikke er så forskjellig fra fremstillingene på dagens kart. Carta Marina gjenspeiler likevel middelalderens kunnskapsnivå, med monster, hekser og trolldom. Det er svært detaljert og viser hva de reisende kan treffe på både til lands og til vanns. Det er ikke mange stedsnavn på dette kartet, men Kvæfjord er tatt med. Fjorden må dermed ha vært av betydning for langveisfarende, mest sannsynlig knyttet til handel.

 

Det tok lang tid fra poteten fant veien fra Sør-Amerika, til den havnet i nordnorsk jord. I Norge startet en beskjeden potetdyrking rundt 1750, og ansporet av ivrige potetprester og andre foregangsmenn, vant den gradvis innpass i jordbruket. Vi vet ikke når den første poteten kom i jorda i Kvæfjord. Trolig skjedde dette rundt år 1800 og derfra ble potetdyrking en svært viktig næring i bygda. Næringsmessig er den allsidig sammensatt med protein, mineraler og vitaminer, og ble en svært viktig næringskilde for de hardtarbeidende. Kvæfjordpotet er stadig like populært. Kvæfjord har også sitt eget potetgrev «Sigurdgrevet», som er utstilt på Hemmestad brygge.

Sammen med poteten var også silda en viktig næringskilde. Silda er en av våre viktigste matfisker og har betydd mye for befolkningen i Nord-Europa gjennom tidene. Det er først og fremst dens tallrikhet og mange utnyttelsesmuligheter som har gjort den så viktig. Historisk handler sildefiske om mat, store mengder mat til overleving og handel. Den har og hatt stor betydning på økonomi, næringsliv og teknologisk utvikling. Silda var med på å legge grunnen til velstand i Kvæfjord. Hemmestad hadde eget salteri og fiskerne omkring fikk solgt silda si her. Tilreisende kunne si at det luktet stygt av sida, mens innbyggerne selv mente at «det luktet peng».

I siste halvdel av 1800-tallet kom silda for fullt inn i fjordene i Nord-Norge og fiskerne tjente seg opp kapital de kunne investere i industri. I disse årene deltok 20 000 fiskere. Omtrent like mange var sysselsatt på mottakene, med pakking, føring og ulike former for forsyningsvirksomhet. Fra 1882 var sildemel brukt til dyrefor. Etter hvert ble sildemel også eksportert til utlandet. Tyskland og Nederland var viktige kjøperland. Fra langt tilbake i tiden var det vanlig å koke innmaten og hodet på silda for å få ut fettet. Det egnet seg godt som lampeolje. Under storsildfisket på 1800-tallet ble sild som det ikke var avsetning på, brukt til gjødsel. Etter hvert ble dette industri. Nye foredlingsmåter gjorde at sildolje fikk bedre kvalitet. Raffinert sildolje kunne erstatte annet fett i matvarer, både i margarin- og hermetikkindustrien. Sildoljefabrikkene ble satt i gang for å utnytte de deler av fangsten som ikke kunne brukes på andre måter.

 

Kvinnene har fått liten plass i fiskerihistorien. Dette til tross for at de store fiskeriene hvilte på stor kvinnelig arbeidsinnsats i produksjonen av mat, klær og utstyr for langvarig fravær under harde klimatiske forhold. 

Kvinnene måtte i lange perioder ta seg av oppgavene hjemme når mennene var borte på fiske, ofte to-tre måneder av gangen. Deres arbeidsinnsats og innstilling var viktig. De var limet som holdt familien og nærmiljøet sammen når mannen i huset var borte på fiske. Livet som fiskerbondekone, med sine muligheter og begrensninger, la rammene for deres hverdag. Det kan nok i ettertid betraktes som det gode liv med arbeidsglede, omsorg, samhold og kjærlighet, men samtidig et hardt liv med mye slit, lengsel, usikkerhet, savn og sorg.

På Hemmestad Brygge har vi viet et helt rom til disse kvinnene, i et forsøk på å formidle alle deres oppgaver.

  

"Feskarbonden og andre kvinnfolk" er tatt fra boka med samme tittel skrevet av Guri Ingebrigtsen og Liv Marie Austrem.

 

Gjennom prosjektet NORCE 2004-2007 ble Hemmestad brygge utviklet videre. Det ble laget kai og lagt ut flytebrygge, som gjør det mulig å bruke tradisjonelle båter, for eksempel i skoleopplegg. Det er bygget en ny nordlandsbåt til dette.


Prosjektet Hb 07-09 er en fortsettelse av NORCE. I dette prosjektet ble det laget nytt kjøkken på brygga, det ble rekonstruksjoner en tørkeskjå/verksted, samt andre forbedringer på anlegget.

 

Info

ÅPENT / BOOKING

Åpent hele året etter avtale

Adresse: Hemmestad, Kvæfjord

Telefon: 77 01 83 80 Epost: booking@stmu.no