Sagn - et viktig forskningsprosjekt

Å ivareta nordnorsk fortellertradisjon i en tid hvor Pocahontas og Spiderman "utkonkurrerer" hulder, draug og marmæl. 

DEN SORTE HUNDEN er ei sagnbok skrevet av Sonja Westrheim v/ Sør-Troms Museum og illustrert av kunstner Alvin Jensvold. 

For museet er "Den sorte hunden" mer enn ei bok - det er også et lite forskningsprosjekt og et bidrag til å ta vare på vår særegne nordnorske fortellertradisjon i en tid hvor barn og unge raskt blir kjent med blant annet Pocahontas og Spiderman, men ikke hulder, draug og marmæl fra egen landsdel. Sonja Westrheim har plukket fram sagn, som var bortgjemt og delvis glemt, som f.eks i gamle tidsskrifter og utilgjengelig for folk flest. Westrheim har fornyet dem litt gitt dem ny språkdrakt. Jensvold klarer å forsterke denne språkdrakten gjennom kunsten. 

Vår nordnorske sagntradisjon er unik, rik og mangfoldig. Den er fortsatt levende den dag i dag. Alle kan vi ei eller anna historie som kan knyttes opp mot det som ligger i begrepet sagn. Det dreier seg om alt fra spøkelseshistorier til fortellinger om årsaken til navnet på en fjellformasjon. Det primære er å formidle noe som i utgangspunktet går for å være en sannhet. I motsetning til eventyra skal et sagn ha sin bakgrunn i noe som virkelig har hendt. Sagnet bør kunne sted- og tidfestes. Og ikke minst, det refereres ofte til bestemte navngitte personer.

Sagnverden deles inn i tre hovedgrupper:

Naturmytiske sagn:

Herunder kommer møte mellom mennesker og det overnaturlige. Bare for noen få generasjoner siden hadde folk ei helt anna virkelighetsoppfatning enn vi har i dag. De møtte både hulder og draug gjennom dagliglivets gjøremål. Gjennom kildestudier av nordnorske sagn viser det seg at huldresagna er i flertall. De nordnorske huldresagna har store likhetstrekk i form og innhold som i resten av landet. Vi finner den forlokkende og sensuelle huldra så vel som sagn der huldrefolket har sitt eget samfunn side om side med menneskeverden. Det mangler ikke på erotisk spenning når den unge, vakre huldregutten forfører Åshild i sagnet om «Den bergtatte jenta». Mens huldrefolket på Storforshei i Rana har egen kirke og holder gudstjeneste. En merkelig opplevelse, ifølge han Anders Olsen idet han tilfeldig rir forbi. Sagnmengden om draugen kommer som en god nummer to. I motsetning til huldra er draugen typisk nordnorsk. Alltid dryppende våt og fæl. Men i all sin skrekk og gru viser han seg fra flere sider. I sagnet «Møte med en draugbåt» forteller draugens væremåte at et skikkelig uvær er på gang. Og folk kommer seg på land før det braker løst. Også andre maritime vesener er godt representert i den nordnorske sagntradisjonen som for eksempel marmæl og havfrua. Når det gjelder innsjøer og fossestryk glimrer nøkk og fossegrim med sitt fravær. Men vi har funnet et klassisk sagn om fossegrimen. Det er fra Helgeland og handler om da han Per Bakken ville lære seg å spille, av ingen ringere enn fossegrimen. En annen kjent sagnfigur er samenes stallo. Han kan uttrykke seg på forskjellige måter. Alt fra et lettlurt troll til en snedig djevelfigur. Eksemplene er mange. Vi valgte sagnet om «Stallo og den vakre samepiken». Her viser han seg som stor, slem og ikke minst lettlurt.

Historiske Sagn:

Hovedtema er rikshistoriske så vel som lokalhistoriske hendelser. Kjente personer kan også danne ramma rundt denne sagntypen. Ute på Skjervøya i Vestfjorden ligger Tore Hund-skatten nedgravd. Mange har forsøkt å grave den fram, men forgjeves. Et annet historisk sagn er Kvenflåget sør for Fauske i Nordland. Dette er et klassisk sagn om en snedig veiviser som narrer en bande røvere utfor et stup. Sagnet har stor utbredelse i tid og rom over store deler av verden. Et typisk vandresagn.

Opphavssagn:

Denne tallrike sagngruppa har til formål å gi ei forklaring på et bestemt stedsnavn eller et naturfenomen. Fjellet Mosken mellom Værøy og Lofotodden er et imponerende syn midt i en av verdens sterkeste malstrømmer. Opprinnelig var han Mosken et troll ute på frierferd. Et annet opphavssagn er Grøttlandsura i Salangen. Ei samekone ble nekta husvære og mat på en storgård. Som hevn fikk ho et digert steinskre til å begrave gård og grunn. 

Her er et av sagnene:

Havfolket

Han Mikkel var stadig ute på fjorden etter kokfisk. Han kunne holde på i timesvis uten et eneste napp. «Ingen e så tålmodig som han Mikkel», sa naboene. En deilig sommerdag var han atter ute på sjøen og dorga etter fisk. Men uten å lykkes også denne gangen. Han Mikkel ble lei og begynte å hale inn redskapen. Plutselig kjente han noe som dro i snøret. Han Mikkel var ikke sein om å få fangsten dratt om bord. Endelig hadde han fått fisk! «Men i hemmelens navn, ka e dette før nåkka?» utbrøt han. For i bunnen av båten lå en liten guttunge og sprella. Skjortekraven hans hadde satt seg fast i fiskekroken. «Å kjære du mann, ikke slå meg i hodet som du gjør med fisken», ba guttungen. Han Mikkel løfta gutten

forsiktig opp på attertofta og tulla rundt han en varm ullgenser. Da de kom i land tok han Mikkel gutten forsiktig under armen og bar han opp til gammen. I gammen var det godt og varmt og snart sto grautgryta og putra på grua. Siden det var en slik deilig sommerdag, sto døra til gammen åpen. Plutselig sto en fremmed kar i døråpninga. Han strakte armene

mot gutten og sa: «Lille veslegutt, er det her du er? Vi har leita og leita etter deg». Guttungen ropte glad: «Pappa min, pappa min». Så forsvant de begge ned mot havet. Han Mikkel satt lenge og grubla over det han hadde opplevd. Om natta drømte han at faren til gutten kom inn i gammen og sa: «Takk for at du tok vare på gutten vår. Han er litt vill av seg og har nok lekt med fiskekroken din og hekta seg fast. Nå skal du ro ut på fiskegrunnen din. Der vil du få så mye fisk som det er plass til i båten». Og det stemte. Fra den dagen hadde han Mikkel alltid fiskelykke med seg.

 

Den sorte hunden
Sonja Westrheim og Alvin Jensvold
Design: Gulo Design
Utgitt av: Stiftelsen Sør-Troms Museum
1. opplag 2018
ISBN 978-82-91451-38-1

 

Nyhetsarkiv

Japansk kunst i Outsider Art Street Gallery.

I neste og siste utstilling på galleriet i Gågata, vises kunst av Masao Obata.
Åpnes 23.06 kl. 12:00

150 år - 150 smykker

Gammel ishud fra skonnerten "Anna Rogde" ble unike jubileumssmykker.

Første stavkirke på 900 år

Øks, furu og bachelorgrad 

Ny direktør ansatt

Sabrina van der Ley er ansatt som direktør i Stiftelsen Sør-Troms Museum

Nytt fellesmagasin

Hallen på ca. 1700 m2 vil gi oss muligheten til å utvikle ett fellesmagasin for hele Sør-Troms Museum.

Bokslipp

DEN SORTE HUNDEN, ny bok med nordnorske sagn av Sonja Westrheim på Sør-Troms Museum og Alvin Jensvold

Nominert til Årets Museum 2018

Kreative arbeidsprosesser, inkludering og nytenkning er blant ordene juryen bruker i beskrivelsen om Sør-Troms Museum. 

Stilling ledig

Sør-Troms Museum har ledig stilling som direktør

Ny skipper ombord

Verdens eldste skonnert har ansatt ny skipper. 

Follow the Vikings

Som partner i stort EUprosjekt besøkes Harstad av et nyskapende vikingshow lørdag 22. september 2018!